”Jeg elsker deg!” Vakre ord ikke sant? Og selv om det er både vakkert og sødmefullt å elske, har de fleste nok erfart at bildet er større.
Hva vil det si å leve sammen i kjærlighet, innenfor ekteskapet eller med sin neste?
Noen er veldig opptatt av rettferdighet; dersom jeg gjør dette for deg, så gjør du det for meg. Nærmest en kryssliste.
Andre er mest fokusert på roller; mannen og kvinnens plass og ansvar.
I møte med Guds ord ser jeg at for å bli lykkelig, må jeg selv velge å gjøre det gode. Det vil si velsigne, hjelpe og løfte opp andre, så godt jeg kan. Ikke som en form for kjøpslåing eller med missforstått ydmykhet, men fordi kjærlighet handler om å gi.
Når Jesus snakker om at vi skal få legge av det som er tungt å bære og i stedet ta hans åk på oss, så tror jeg at det blant annet kan dreie seg om slike ting. Å konstant skulle leve med enorme krav til seg selv og andre, blir en tung og håpløs byrde. Selvfølgelig koster hans åk/byrde også noe fordi vårt dyrebare ego får dårlige kår, men det blir på sikt en stor befrielse når fokus flyttes fra oss selv og til vår neste.
Forskjellen er stor på det å la seg tråkke på og det å ofre seg for andre.
"Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven." Rom. 13,10
