Hvem er jeg?
Et spørsmål som av og til dukker opp, gjerne rett etterfulgt av:
Hva er meningen med livet?
Verden er et komplisert og sammensatt sted, og vi mennesker svært forskjellige med ulike evner og behov.
Jeg har en god venninne med hode for tall. Hun har en jobb som krever mye, og mange mennesker er daglig avhengig av hennes kunnskap og kompetanse.
Selv om jeg er systematisk anlagt mangler jeg en stor del av hennes egenskaper. For å si det rett ut; jeg kunne ikke gjort hennes jobb.
Jeg har også en lillesøster, som jeg synes er stor. Hun er sykepleier, og jeg beundrer hennes kunnskap og mot + det faktum at hun tåler å se blod uten å besvime.
Ja visst er jeg også opptatt av mennesker, men jeg ville ikke hatt en sjanse i hennes verden.
Dette er to eksempler på mennesker med andre egenskaper enn meg, og tro du meg jeg kunne nevnt flere?
Spørsmålet er: Hva sier deres egenskaper om meg?
Svaret er såre enkelt: Ingen ting.
Jeg, som du, har min egen vei å gå, og på denne veien er det fint om jeg bruker det jeg har i bagasjen.
Selv hvor ”lett” jeg oppfatter at min ”koffert” er, så inneholder den garantert noe av verdi.
Og i stedet for å måtte analysere alt og alle for deretter å vurdere min egen dugelighet, kan jeg rett og slett bare leve mitt liv og dele det jeg har der det faller seg naturlig.
Så enkelt men allikevel, i dunkle stunder, så vanskelig å gripe.
"Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning." 2. Kor. 9,8
