Lengsel

Å lengte er sunt! Å kjenne på godt begjær er en bra indikator på at man lever og har håp.
Når man lærer å kjøre bil, får man allerede første kjøretime beskjed om å feste blikket lenger fram på veien, samtidig som man har kontroll på det som skjer inni bilen. Sånn er det også med selve livet, vi skal være tilstede her og nå, men allikevel strekke oss fremover.

Hva er så lengsler egentlig godt for?
Skal de bare brukes som en ”livsmagnet” som hele tiden drar deg forover?
Eller, skal de møtes og oppfylles for å gjøre livet rikere?
Jeg sier - Ja takk begge deler;
Det er godt å ha noe å strekke seg etter, dersom det ikke suger all oppmerksomhet fra det du allerede har, men vi trenger også å se noen av våre lengsler bli oppfylt.

Noen tenker at bare jeg er tålmodig, her jeg sitter på stolen min, så ramler det nok ned i fanget på meg. Tja, det kan vel skje…
Selv har jeg nok litt mer sansen for å bruke hode og hjerte, og bevege seg i tro. Noen ganger kan det koste fordi en ikke lenger kan holde på det trygge med begge hender. Men det er nødvendig å våge å slippe taket litt, slik at man har en hånd fri til å gripe det nye.

Jeg er i alle fall glad jeg, noen ganger, har klart å tvinge meg forbi min personlige komfortsone, sånn at lengsel kunne omskapes til virkelighet. Å det fine er at det hele tiden finnes nye lengsler å strekke seg etter, samtidig som jeg er takknemlig for det jeg har og nyter nuet.

Jeg rekker ut mine hender til deg, min sjel lengter etter deg som et uttørket land tørster etter regn. Sela. (Sal 143, 6)