Fokus

Vi mennesker lar oss påvirke, kanskje mer enn vi ønsker. Det kan være krevende å holde fokus og frustrerende lett å spore av. I ubevoktede øyeblikk lar vi døren stå på gløtt for ting som ikke har annen hensikt enn å skade, enten umiddelbart eller på sikt. Det kan være fryktens klo som skremmer oss til å ta andre valg enn vi burde, søte dråper av smiger som masseres inn og forer vårt ego, eller rett og slett bare usminket søppel.

Personlig har jeg opplevelsen av å befinne meg under et konstant bombardement av impulser jeg slett ikke ønsker. Fortløpende presenteres jeg for ting det forventes jeg skal ta stilling til; Som kristen, som kvinne, som menneske.
Klart det er viktig å holde seg orientert, være engasjert og til stede, men det er kanskje desto viktigere å selv ta kontroll over hva vi velger å dvele ved.

Jeg er en "fantasifull grubler", noe som helt klart har sine fordeler og ulemper. Noen ganger er jeg så konsentrert og fokusert at ingenting kan forstyrre, men skulle noe uønsket først slippe inn kan det bli virkelig svære greier før jeg er i stand til å kvitte meg med det.
Her er det at mitt behov for Gud for alvor blir tydelig. Samtidig som jeg takker for fantasi og kreativitet, må jeg daglig be om hjelp til å forvalte disse gavene.
Jeg tror at dersom jeg klarer å holde blikket festet på det som har verdi i livet mitt og la frykt og fristelser kun se ryggen min, kan det bli mitt vern mot å havne i en eller annen grøft.
Og på samme måte som skiltene langs norske veier minner meg på å stoppe og hvile, minner Guds Ord meg på å søke hvile og styrke hos Ham, før jeg igjen svinger ut på livsveien.

"Om jeg må si: Min fot vakler! - da holder din miskunnhet meg oppe, Herre! Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da oppliver din trøst min sjel."(Sal. 94, 18-19)