Jeg hater å bli satt i boks, det at andre tror de vet alt om meg ut fra hva jeg har gjort eller hvilke interesser jeg har. Som om det er mulig å fange et menneske, med alle sine ”kriker og kroker”, bare ved hjelp av noen fordomsfulle tanker.
Nå lurer du kanskje på om jeg er forskånt fra slike tanker. At jeg selv aldri setter andre i boks.
Vet du, noen ganger blir jeg skremt over egne fordommer, og gang på gang må jeg gå nye runder med meg selv og min mangel på sidesyn.
Men merkelig nok er vi kanskje selv vår verste fiende, når det gjelder ”hermetisering av eget liv”. Uten å blunke, låser vi fast oppfatninger om oss selv, og stenger av for utvikling og vekst.
For et tap det er å frata seg selv muligheten til å oppleve fornyelse og tilførsel av friskt krydder i livet. Og det verste er; at samtidig som vi beskytter oss selv mot oksygen og påvirkning utenfra, surner vår oppfatning av verden her fra innsiden av boksen.
”Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.” Jes. 43, 19.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar