Er det ikke rart hvordan man av og til begynner å tvile på ting man vet er sannhet. Hvordan man i perioder nærmest kjenner seg både svimmel og sjøsyk fordi man følelsesmessig kastes hit og dit.Å ta viktige avgjørelser i en tilstand av frykt eller forvirring, er ikke å anbefale. Det tryggeste er å prøve å holde seg mest mulig i ro til tåka letter.
Personlig har jeg opplevd å gå fra klar himmel rett inn i tåkeheimen, pga av uttalelser fra andre mennesker. Så lett kan det altså være å miste både balanse og gangsyn: Noen velmente ord fra en utenforstående.
Det jeg i slike tilfeller har måttet gjøre, er å spole tilbake og ta meg tid til å dvele ved det som en gang overbeviste meg. Finne mitt balansepunkt igjen og bli stående i tro.
Missforstå meg ikke; selvfølgelig skal vi lytte til og lære av andre mennesker, men vi må samtidig huske på at vi selv har ansvar for å teste sannhetsgehalten. Det er viktig å bedømme og prøve råd og påstander. Ikke fordi det nødvendigvis ligger noe ondt bak, men fordi andres iver fort kan bli en snublestein.
"Jesus tok til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill!" Mark.13.5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar