Mange mennesker er løsningsorientert, spesielt på andres vegne. Noen ganger er dette til velsignelse fordi en person kan få hjelp til å se tydeligere, fra en som står litt på utsiden. Men i noen tilfeller kan det lede mennesker vill og pålegge dem byrder de ikke skal bære.
Jeg leste et sted at når kvinner beskriver et problem, f. eks til sin ektefelle, er det for å få lettet på trykket. Mannen derimot ser på det som et rop om øyeblikkelig hjelp og kommer derfor med løsninger.
Selv om denne beskrivelsen har en litt humoristisk undertone, tror jeg dessverre at den kan ha en mer alvorlig side. Da tenker jeg ikke spesielt på forholdet mellom menn og kvinner, men mellom mennesker generelt.
Det er godt å bli spurt til råds, fordi man får en mulighet til å hjelpe, men det kan være lett å la seg rive med. Jeg tror vi alle kan ha gitt ”gode råd”, som kanskje ikke har vært så gode. Vi kan til og med ha gitt råd uten å ha blitt spurt om hjelp, og noen ganger uten å ha helhetsbildet.
Aller mest visdom kreves det når autoritetspersoner gir råd til mennesker som strever. Er man for rask og bastant i slike tilfeller, kan det ende med at personen som allerede var tynget, får en ekstra bør som gjør det umulig å stå oppreist.
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. (Gal. 5, 1)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar