Er det ikke rart hvordan man kan være helt alene men allikevel ikke kjenne seg ensom, mens man derimot kan kjenne på ensomhet omgitt av mange mennesker?
Hva er ensomhet?
Jeg tror det er mer enn fravær av mennesker. Jeg tror det er fravær av hjertekontakt; omsorg, forståelse og samhørighet. Det å se en person er ikke det samme som å se personen. Vi trenger alle å bli sett forbi vårt ytre og vi trenger å få muligheten til å speile oss i andre mennesker.
Hva med alene?
Å være alene er noen ganger helt nødvendig for å samle seg, ta en indre vareopptelling og kanskje ”ommøblere” litt. Det er godt å ha et personlig ”rom” å gå inn i, der man ikke behøver å prestere, levere eller tenke over hvilke signal man sender. Bare være.
For meg kan det være små øyeblikk av indre hvilepuls og svevende tankespinn, til fots på tur fra jobb. Jeg trenger ikke mye, men nyter litt.
Til slutt: Alene er nødvendigvis ikke det samme som ensom, men kjenner du deg ensom er det ikke ensbetydende med at du er forlatt.
”Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.” Joh.14, 18
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar