Åpen dør

Jeg er ei ivrig og utålmodig sjel med en uendelig rekke av ideer; gode, mindre gode, og noen rett og slett elendige.
Mange ganger når en idé dukker opp, reagerer jeg impulsivt og handler. Det som gjerne skjer da; er at jeg tar lang ”rennefart” og kaster meg med all min kraft… på en låst dør. Au, det gjør vondt når stoltheten får seg en trøkk.

Noen få ganger klarer jeg med mye strev å presse meg innenfor, bare for å se at jeg er på fullstendig feil sted. Det svir også å måtte luske seg tilbake med halen mellom beina.

Gjett om jeg er glad for at det er slik. I bakspeilet teller jeg mine velsignelser, og ser farer og virkelige nederlag jeg har blitt spart for.
Dette har gjort meg litt flinkere til å be og telle til 10 når en ”glimrende” idé oppstår. Sjansen for å velge de rette dørene blir betraktelig større, selv om jeg selvfølgelig fremdeles bommer.

Jeg synes det er spennende når jeg av og til får være med å gå opp ny vei, men jeg har ikke behov for å løpe foran og sprenge dører med egen kraft.
Selv om det kan være en tålmodighetsprøve å overlate til Gud å åpne dører, sparer det oss for mye strev og frustrasjon.

"Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn." Åp. 3,8