Strev

Er det ikke underlig, hvor selv våre mest slitsomme uvaner eller byrder kan virke betryggende. Hvordan vi mange ganger ønsker å gi slipp på problemer, men holder fast på de allikevel. ”Gammel vane vond å venne” sier vi, og smiler unnskyldende.
Ja, gammel vane er vond og venne, men ikke umulig hvis man fyller tomrommet som oppstår med noe positivt.

Det kan også være at vi sliter med å slippe taket på bitterhet, eller selvmedlidenhet.
Ingen tvil om at vi kan ha all grunn til å være både bitter og sint, men det kommer en tid da vi for vårt eget beste bør gå videre.
Neida, det er ikke lett å tilgi, men nødvendig for egen framtid og livskvalitet. Det er her viktig å minne om at å tilgi ikke er det samme som å godkjenne det vonde som er gjort mot en.

Så uansett hvor tungt man bærer, tror jeg at det er mulig å komme fri, vi må bare fatte en helhjertet beslutning om å selv slippe taket. Bare tenk på all den dyrebare plassen vi frigjør i hjertet, som i stedet kan fylles med gode og livgivende verdier, som attpåtil er lette å bære.

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett." Matt. 11, 28-30