Håp

Livsseilas, er et uttrykk som er mye brukt, og egentlige synes jeg seilas er et bra bilde på livet. Vi som har satt våre bein i en båt, vet at det krever litt større aktsomhet enn når vi står trygt plantet på fast grunn. ”Hold deg i ro i båten” fikk jeg ofte høre som barn.

Men av og til går det galt, og er det en situasjon som virkelig krever at du holder deg i ro, så er det når du befinner deg på hvelvingen og det meste er snudd opp ned. Så lett det er å få panikk når sikkerhetsnettet rakner og du har følelsen av å bli kastet ut i det store intet.

Livskriser kan være alt fra materielle tap, til dype indre rystelser. Uansett, det skal håndteres og håpet gir god flyteevne til hjelpen kommer.
Hjelp kan komme flere steder fra, men min erfaring er at dersom man selv får bli en del av løsningen, styrkes man og krisen kan på sikt bli til dyrebar erfaring. Men noen ganger er man faktisk så kjørt at man ikke makter mer enn å bare ta i mot. Og det bør man ha lov til uten å få skam som tilleggsbyrde.

”Vær meg nådig Gud! Vær meg nådig! For min sjel tar sin tilflukt til deg, og i dine vingers skygge finner jeg ly inntil ødeleggelsen har dratt forbi.” Sal. 57, 2